Distance, heart, good & bad

Høsten er offisielt her og luften er kald og fuktig.
Mye har forandret seg, og jeg var på randen av å gi opp.
Men solen sto opp igjen dag etter dag, og jeg lærte meg og puste igjen.
Det er ikke bare ting og andre mennesker som har forandret seg,
men jeg har forandret meg også, selv om jeg som oftest er den jeg alltid har vært.
Jeg føler og tenker annerledes. Jeg skal aldri mer føle det jeg har følt i så mange år igjen.
Ingenting er verdt alt. Jeg skal aldri senke min egen standard for noen andre sin del igjen.

Selv om jeg har mistet mye, så har jeg i løpet av kort tid fått tilbake enda mer.
Jeg har fått tilbake en del av mitt gamle frie liv, der jeg kan være sammen med hvem jeg vil,
hvor jeg vil og når jeg vil. Dagene går ikke lenger med på å sitte og være redd for hva den andre halvparten av meg egentlig driver med bak ryggen min eller overanalysere hvert eneste ord eller situasjon for å finne ut om det er noe som skjuler seg mellom linjene.

Det er som følelsen man får når man våkner opp en dag
og ser at snøen smelter og solen skinner etter en lang og kald vinter.