Jeg husker den gangen da Disney-filmene var magiske og jeg formet en egen Disney-verden inne i hodet mitt. Den gangen da det å kunne sykle på min helt egen rosa sykkel og late som om den var en hest var noe av det beste med våren. Da jeg kunne legge meg om kvelden og ikke ha en eneste bekymring i hodet som holdt meg våken til langt på natt. Da jeg hadde en fantasi som strakk seg lenger enn universet. Følelsen av å bli tullet inn i en god dyne og få en nattaklem. Gleden av å få en ny leke. Da vinteren egentlig ikke var noe negativt. Ingen bekymringer. Da mamma tørket håret mitt med hårføneren foran det store speilet i gangen. Ikke måtte ta beslutninger om hva man ville bli når man ble stor, men drømte om å bli popstjerne, pirat og prinsesse,samtidig som man lengtet etter å bli "stor". Det å ikke vite hvor godt man egentlig hadde det. Det å ikke tenke over hvordan jeg så ut. Det å ikke tenke på om kroppen min var bra nok. Ingen knuste hjerter. Da det å få en is nesten var en selvfølge. Da man kunne bli unnskyldt for å gjøre dumme ting fordi man var liten.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar